Pointeren er lettlært, kladder ikke om vinteren og er gjennomgående en bedre trekkhund og skogsfuglhund enn de fleste settere. Det var vurderingene vi gjorde etter å ha hatt to engelsksettere på 80- og 90-tallet og hadde bestemt oss for å prøve pointer.

Det var et godt valg. Pointeren er svært allsidig. En sterk trekkhund om vinteren, en fullblods fuglehund som justerer søksformat og kan være like god på skauen som på fjellet og en glimrende kløvhund på lange fjellturer sommerstid  Alle raser har selvfølgelig sine fordeler, og de individuelle forskjellene innen hver rase kan være større enn forskjellene rasene i mellom. Allikevel er det ikke til å komme fra at pointeren er blitt vår rase og passer oss veldig bra.

Før vi oppdaget pointeren syntes vel vi at pointerne var litt spesielle med sin korte pels og sitt markerte hode med stopp og "dish". Ann-Karin syntes før at mange pointere var direkte stygge. Så fikk vi se noen meget gode pointere på jaktprøve som virkelig imponerte med både flott vindbruk, stor fart, presis fuglebehandling og eleganse i både steg og søk. Våre engelsksettere hadde lett for å gå for stort eller være alt for forsiktige i fugl i forhold.

Det ble til at vi begynte å se oss om etter pointer. Den første pointeren vår, Bill, ble kjøpt av Terje Pedersen fra Moss som hadde valpekullet hjemme hos den erfarne pointermannen Per Arne Thomassen. Dette var en hund med skikkelig trøkk, men med litt for mye av alt, også stress. Vi meldte oss imidlertid inn i pointerklubben avd. Oslo/Akershus og ble tatt svært godt imot av folk i styringsgruppa der. Der mottok vi en rekke gode tips av pointerfolk som Christer, Jens og Jørgen og ble med på de fleste aktiviteter. Vi opplevde et godt og inkluderende miljø. Bill ble dressert både av oss og andre, og vi lærte en hel del.🙂

Undertegnede kom ganske fort med i styringsgruppa og var snart også distriktsrepresentant. Da var han forplikta til å være pointerentusiast. Sånn kan det gå!

Seinere har det blitt flere pointere, vi har ikke hatt flere pointere med plagsomt mye stress, og har vel opplevd at hundene våre gradvis har blitt bedre. Noe skyldes nok at erfaringen vår har økt, vi gjør mer riktig nå, ungene er store og vi har mer tid til hund, men mye skyldes nok også at vi har vært heldigere med valg av hunder de siste årene, og den beste vi har hatt fikk vi kjøpe hos Håvard Skogen i 2008. Det er Tiurskogens Foxy Lady.

Vi så langt hatt et valpekull som tegner bra, og har tenkt å ha kull på Foxy i 2014 også . Det er for tidlig å si om vi vil avle på Freia. Hun kan bli like god selv om hun ikke er like tidlig ute søksmessig som Foxy var. Tiden vi vise hva det blir til. For oss må både gemytt, eksteriør og det jaktlige holde høyt nivå før vi vurderer å avle.

Til slutt har jeg lyst til å si noe om pointerpelsen, for det er ikke til å unngå at en som pointereier får spørsmål om ikke hundene fryser.  Innvendingen mange har mot pointer er den korte pelsen. Kort pels er etter vår erfaring stort sett en fordel. Mindre sand og bøss inne, ingen kladding eller ising i pels på vinteren som langhårete hunder kan plages med. Er det kaldt, må en være forsiktig, men det gjelder for de andre fuglehundrasene også. Er hunden i aktivitet og det er normalt vintervær, fungerer pointeren utmerket, ofte bedre enn de langhårete rasene som blir liggende og gnage på is-og snøballer som har festa seg i pelsen. 

Kommentarer